Masterliv: Om produktivitet og sjakk

Eit lite recap av ein bloggpost med tanker rundt produktivitet, relasjonar og sjakk. Denne helgen er eg i Oslo for å besøke ein fetter av meg (på min Filipinske side), Erwin, som nettopp har flyttet til Norge for å freiste lykka med å få seg jobb som sykepleiar. :) Norsken hans begynner å komme seg på plass, og det er nesten litt synd når eg kjem her med vestlandsdialekta mi og forvirrar med uttrykk som “egskjakje,” “kasynsduomna,” og “dumåkjenølameåspørromnoke.” Av eigen erfaring så er det typisk at når du lærar eit nytt språk, så er ei av utfordringane å komme over kjensla av at alle orda flyt saman.

Me byrja dagen i dag med å sjå ein forelesning om produktivitet, eller sekulær preken som de kallte det om produktivitet. Eg er ein sucker for inspirerande videoar (Eks. Creative Mornings, Ted.com, Google Tech Talks), og denne gongen fekk eg med meg søskenbarna mine når eg satt og såg denne 45 min lange presentasjonen.

[…] In this sermon, Jane [McGonigal] urges us to become more productive in what really matters in life – happiness, resilience, and meaning — by spending more of our time playing bigger and better games. […] – More info

Kva er produktivitet, og kva vil me eigentleg oppnå i livet? Eg la spesielt merke til omgrepet McGonigal presenterte PERMA (Positive emotion, Relationships, Meaning and Accomplishment). Rådet hennar var å byrje med PERMA som utgangspunkt, og så finne ut korleis ein kunne finne oppgåver for å oppfylle ei eller fleire av PERMA faktorane.

Så, me gravde fram eit sjakkbrett og stakk ut i solen for å spela og bygga sosiale relasjonar.



Det endte med at eg vant litt, og tapte litt. Men var det produktivt? Ja, det synes eg. Det som blei “produsert” var ein del smil, innbitte tenkerynker, ei oppleving og sluttvis sterkare relasjonar. I tillegg var det også ein følelse av “overskudd,” som i sin tur førte til dette innlegget. Og eg skal i alle fall forsøke trikset med å ta i bruk min signatur styrke (ref. McGonigal) for å få kjedelige ting gjort, og spele spel for å forstra samhaldskjensle midt oppe i det som kan vere eit einsamt masterhøve.

Tenkjer du ofte på, eller bekymrar du deg ofte om produktivitet?

Bonuslevel, forskning.no: Spill som en etisk øvelse, (å spela sjakk i denne settingen fekk meg til å tenkje på denne artikkelen som grunnar rundt kva spel som ludo og sjakk kan lære oss om livet).

Advertisements

Class discussion of novel artifacts: Nekomimi – Pure possibilities

Some weeks ago we had a number of presentations in class, of artifacts we felt displayed aspects of novel interaction. My chosen artifact was Nekomimi (neurowear.com).

Basically it’s a headpiece that only senses if you’re concentrating or not, in other words measures the amount of electrical activity in your brain. Nothing too fancy, meaning we’re definitely some way from reading distinct thoughts. And still, this does mean we are aldready at a point where we can determine whether or not someone is focusing (on their school work for instance). Imagine a teacher using this in class to see which students are dozing off. Furthermore the Nekomimi might be a boon for kids with ADHD, as a means to train themselves in being calm and more in control of their minds. Maybe it could be combined with traditional Mindfullness, leading to friendly competitions in being calm and in control of their cat ears (mind).

Mindfulness practice, inherited from the Buddhist tradition, is increasingly being employed in Western psychology to alleviate a variety of mental and physical conditions, including obsessive-compulsive disorder, anxiety, and in the prevention of relapse in depression and drug addiction (Wikipedia-Mindfullness).

There were thirteen artifacts presented in all, and I’d like to feature them all in this post.  However the library I’m at is nearing its closing time,  so stay tuned for my next update! I’ll finish this rant with a question. My teacher wondered if this device might pose some privacy issues, what do you think?

Masterliv, inntrykk i frå fyrste månaden.

Stjernesalen, Det Akademiske Kvarter

Hehe, dette blir kanskje litt usamanhengjande. Men “for the sake of speed,” så blir dette nok ganske stream-of-consciousness stil over dette. Sitter på Kvarteret, og til tross for det tomme biletet (som eg tok sist laurdag då eg forsøkte å skrive dette innlegget) så er det ganske høglydt. Memo to myself, Kvarteret er rolegare på laurdagar enn måndagar.

No, er eg nokre veker ute i masterlivet. Eg har gitt meg ut på tre fag, 45 studiepoeng, som i grunn burde gå heilt fint. Faga tek for seg avansert interaksjon i ljos av nyare filosofi, semantisk web og korleis skrive ei god masteroppgåve. Etter eg fortalde lærarane om ambisjonane mine for masteroppgåva mi råda dei meg til å byrje allereie dette semesteret, ved å ta masterskrivefaget i tillegg til faga eg hadde vald. Flotte greier, ikkje her for å leka meg (for møkje). Har begynnt å legge band på meg i forhold til nye idear, så no parkerar eg dei heller i den flotte tenesta Evernote medan eg forfølgjer ideane eg faktisk skal gjennomføra dette semesteret. Alt til sin tid. I tillegg har eg satt opp ukentleg oppsummering av mi TO-DO liste slik at eg får tatt ut oppgåver eg i grunn kanskje aldri kjem til å få gjort og arkivert dei. Føles godt.

Legg ved eit foredrag i frå Tim Berners-Lee, oppfinnaren av internett (lagde eit sett med protokollar som me brukar den dag idag). Og som det kjem fram i foredraget så er Berners-Lee ikkje ved veis ende i forhold til visjonen hans for internett. Mykje gjenstår, og moglegheitene er store. Så, eg gler meg til å utforske ein del idear ikring det å kople saman forskjellige web-løysingar og skapa noke nytt. Skortar ikkje på idear, og det hadde vore flott å fått noko på plass som kunne ha sikra litt tilskudd i studenttilværelsen.

Sosialt positivt

Studentsamhaldet på masteren verkar lovande, det er få folk på masteren så gjenkjennelsesfaktoren er relativt høg og sidan dei få forelesingsdagane er så lange blir det tid til mykje snakk sosialt samkvem i pausene. Og eg tykkjer at det faktisk er ein viktig faktor for både læring og utvikling i form av refleksjonen det fostrar i oss. Hmm. Så, kva med å slengje inn ein halvtimes pause i mellom dobbeltime forelesingane på bacheloren? Altfor kort til å gå heim, så kva med å slå av ein prat om pensum (litt skjult sosialt interaksjonsdesign)? Berre å skrive dette gav meg nokre innfall om korleis me kanskje kunne ha fostra meir samhald på bachelornivå, men det får arkiverast eller overleverast. Må jo legga til at ideane mine er jo ofte for luftige eller berre ikkje gode. Men med meir kvantitet, så dukkar det også opp meir kvalitet. Viktigaste for meg no er å gjennomføra.

“Alt som er verdt å gjere er det verdt å gjere godt.” – Norsk sitatboksamling (diverre hugsar eg ikkje kven som skreiv det).

Ciao!

Då Stoltenberg tok ein Obama

Hei verd. Det er ei stund sidan eg blogga her, men etter mykje om og men er det her “eg vil bu.”

Photo: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix/Office of the Prime Minister

No vil eg gå til striden, og dette innlegget si kjerne. Nett som Obama har blitt kjend for, å ha ein retorikk tufta på det å ikkje gå rundt grøten. Case in point: Fredspristalen til Obama, der han går rett inn i problematikken uten å nøle. Og det vinn han stort på. Nøye planlagt, mesterligt framført. Heile hendinga var så orkestrert at det einaste usikre ved besøket hans var eit spørsmål. Eit einsleg spørmål fekk pressa stille, nesten lik eit keisamt ritual. Nei, her tok staben til Obama ingen sjangser. Og der vil eg trekka ein parallel. For ein viss statsminister foretok nyleg ei 14 timars signingsferd på vestlandet. Heilt uanmeldt. Nøye planlagt. Snedig orkestrert. Opposisjonen blei parkert. Og folket likeså. Ingen rakk å stille spørsmål, om Mongstad, om Hardangerkablane, om sjukehusstriden. Utfallet var eit høgt volum av glade bilder av ein statsminister fritt for opposisjon, verken på staden eller i media grunna det luftige og godt utforma framlegget som det var vanskeleg å vere imot.

I alle fall. Eg las her om dagen i Studvest at den eigentlege tydinga av idiot, er “ein som ikkje bryr seg om politikk.” La oss ikkje vere idiotar. :) Stem. Og stem reflektert vel vitande om at politikk er eit sjakkspel der ingen av trekka er tilfeldige.

Oppdatering/oppklaring: Denne posten har ikkje som mål å vere rein svartmåling, men eg meiner berre at folk er betre tent med å ha ein nyansert oversikt. Den komplette sanninga finn du ikkje i denne posten. Og for å sitera ei bikinikledd historikar eg møtte på interrail. “Conspiration theories and the ‘agreed upon truth,’ The real truth is always somewhere in the middle.” ;)