I’m wondering if I should try and start a tech cooperative (eit teknologisk samvirke)

Most people picture registering a corporation when thinking about starting a firm. A less known alternative is the cooperative.

cooperative (“coop”), co-operative (“co-op”), or coöperative (“coöp”) is an autonomous association of persons who voluntarily cooperate for their mutual, social, economic, and cultural benefit.[1]Cooperatives include non-profit community organizations and businesses that are owned and managed by the people who use its services (a consumer cooperative) or by the people who work there (a worker cooperative) or by the people who live there (a housing cooperative). Source: Wikipedia

I’ve found some resources that I’ll be digging into, researching whether or not forming a tech cooperative would be the right way to go for the firm that I would like to start.

  1. Tech Cooperatives: A Better Way to Make a Living. Here’s a link to the mp3 recording. This talk includes several working professionals from functioning tech cooperatives.
  2. Samvirke.org (In Norwegian). Resources on running a cooperative within a Norwegian context. There’s a handbook called Vi starter samvirkeforetak. And a fact sheet stating what a cooperative is and the laws that govern it (link).

My mind is still undecided. I like the core idea of being in a cooperative because it offers stability, autonomy and ensures democracy but it will have to be economically viable at the same time. Will definitively research this some more.

Livstilshacking: Korleis bli kvitt facebook reklame og skilje vener frå bekjente

Nett no er det to utfordringar ved Facebook (1) aukande reklame og (2) vener (utdypes nedenfor). Denne posten presenterer nokre triks eg har komt over for å gjere Facebook litt meir trivelig, og avslutter med ein refleksjon rundt poenget med sosiale nettverk.

Gøym reklamen

Facebook reklame er som ugress, umogleg å bli kvitt heilt. Men det hjelper å luke i beddet. Ugresspray finst i form av innstikk som AdBlock. Den fjerner mykje av reklamen som plar å liggje i kolonnen til høgre inne i Facebook. Takk til Marius for tipset. :)

Desse skjermbileta viser korleis ein blir kvitt oppdateringar i frå ei side som ein har liket. (Så, kan ein spørje seg om kvifor ein liket siden i fyrste omgang.)

Kvart innlegg har ei lita pil oppe til høgre. Klikker ein på den så får ein opp ein meny med bla. eit val for å gøyme innlegg.

Steg 1: Kvart innlegg har ei lita pil oppe til høgre. Klikker ein på den så får ein opp ein meny med bla. eit val for å gøyme innlegg.

Steg 2: Anten avlik siden eller gøym framtidige innlegg i frå siden.

Steg 2: Anten avlik siden eller gøym framtidige innlegg i frå siden.

Promoterte postar, siste skudd i reklamearsenalet

Promoterte postar, du har kanskje lagt merke til desse? Dette er siste skrik innen facebook reklame. Facebook får det til å sjå ut som om vennene dine driv å aktivt liker poster som eksempelvis DNB eller Idar Vollvik har opprettet (nb, eg har intet i mot desse merkevarene). Personane har truleg liket henholdsvis DNB eller subscribet/liket Idar Vollvik og dermed har dei automatisk blitt ambassadørar for merkevarene.

‘I stopped “liking” brands as soon as I realized it was the same thing as signing up for their marketing emails. For example, I love the movie Blade Runner but I don’t need to read about every new blu-ray release of it, so I don’t “like” it in the context of Facebook.’ ~ Is Facebook “broken on purpose” to sell promoted posts?

Det du treng å vite, er at prosedyren for å gøyme oppdateringar i frå eit varemerket er den same som for andre sideoppdateringar. Klikk på den lille pila over innlegget, vel gøym og pass på å sei at du ikkje ynskjer fleire oppdateringar frå den same kjelda.

Mykje av Facebook fungerer likeins. Ofte kan ein blokkere ytterligare event invitasjonar, videre oppdateringar på eit innlegg du har liket, ein fellesmail du er blitt inkludert i, spillinvitasjonar osv.

Løys veneutfordringa i ein fei

Innrøm det. Det er personar på venelista di vis statusoppdateringar du korkje kommenterar på eller liker. Likevel kan du ha gode grunnar for å ville ta vare på denne koplinga for framtiden.

Visste du at Facebook kan sjå på venelista di og foreslå å settje personar som bekjente?

The Acquaintances list is for friends you don’t need to stay in close touch with. People on your Acquaintances list will rarely show up in your news feed. You can also choose to exclude these people when you post something, by choosing Friends except Acquaintances in the audience selector. No one will be notified if you add them to this list. ~ Kjelde: Facebook

Prøv Facebook tjenesten for nesten-automatisk organisering av vener. Du må vere innlogga på Facebook for at denne skal fungere.

Pro-tips: Smarte lister

Sett lister som favoritt for å kunne kjapt nå dei.

Sett lister som favoritt for å kunne kjapt nå dei.

Å organisere venene sine i lister. Ein fryktelig tanke. Men eg trur både du og venene dine kan ha godt av det. (Kva er Facebook lister?).

Eg har tre lister, i tillegg til hovedstraumen.

  1. Folk eg kan ta ein kopp kaffe med
  2. Programmererar
  3. Bekjente

Desse listene har eg satt opp som favoritter slik at eg raskt kan nå dei. Berre ved eit blikk kan ein sjå om det har vore nokre oppdateringar i ein av straumane.

Ei liste er ein straum der statusoppdateringane skrivne i den kun går til dei som er i straumen.

Dermed kan eg lettvint stille programmeringsspørsmål til programmere utan at heile verden treng sjå det eller så kan eg skrive noko meir personleg i ein annen straum. Ein kan vere akkurat så intern eller personleg som ein treng å vere.

Det er framleis ganske nytt for meg å ha venelister.  Framleis er alle oppdateringane mine offentlege (eg liker vel merksemd). Kan hende eg går over til å oppdatere litt meir selektivt berre for å sjå korleis det føles. Fyrst og fremst har dette gjort Facebook meir personleg sidan eg no lettare kan sjå venene mine blant bekjente.

Mi grovkorna tommelfingerregel er at ein burde kunne ta ein kaffe eller te med vennen utan at det føles anstrengt.

Meir optimistisk til sosiale medier

I skrivande stund er det jul, og ca. eit år sidan sat eg og lurte på korleis eg skulle organisere det digitale livet mitt (lenke til bloggpost). Denne gongen er eg meir optimistisk fordi:

  1. EU byrja i januar 2012 ein utredning av digitale personvernsregler. Dei ynskjer bla. å styrke retten til å bli gløymd og retten til å enkelt kunne flytte sine data til ein annan sosial nettverksteneste. Sistnevnte er ein big deal. Les meir om det her.
  2. Eg innsåg at sosiale nettverk som Facebook, Twitter, Google Plus og Instagram i bunn og grunn tilbyr dei samme teknologiske finessene. Skilnaden ligg i brukarane og kva folk vel å bruke nettverket til. Graset er kanskje grønare på andre sida, men så kan ein også ta grep for ein penare plen heime.
  3. Det er ingenting feil med sosiale nettverk. Ting var ikkje betre før. Det viktige er å vere litt realistisk ved å vite kvifor du bruker tjenesten. Og pragmatisk ved å utforske moglegheitene for å tilpasse tjenesten til den bruken du vil ha. Sjølv bruker eg Facebook for halde kontakt med vener, WordPress for å skrive lengre innlegg og Twitter for diskusjon og oppdage ting tilknytta interessene mine. I tillegg har eg forsøkt å knytte dei saman slik at eg berre treng å poste ting ein gong.

Mennesker likar sosiale nettverk

Ein kan også spørje seg, kvifor ein driv og brukar tid på sosiale nettverk i det heile. Svaret er som regel ein av desse.

  1. Eg treng å følje med på kva som skjer.
  2. Eg set pris på den sosiale interaksjonen.
  3. Eg likar merksemd. Det gjer du og. Mennesker liker merksemd.

Mitt drøymenettverk

Etter å ha reflektert ikring sosiale nettverk så har eg forsøkt å svare på det perfekte sosiale nettverket er.

Ansikt til ansikt er den beste sosiale interaksjonen. Dersom me er einige om det, så burde me byrje å sjå etter korleis me kan bruke Twitter, Facebook og Google Plus for å lettest mogleg kunne møte kvarandre til te eller kaffe.

La oss vere pragmatiske i møte med teknologien, bruke det som gjer livet meir givande og forkaste det som ikkje gjer det. Så, enkelt. Når me blir gamle og vener byrjer å falle i frå, då vil me vere glade i alle moglegheiter for å både kunne skape nye kontaktar og halde kontakten.

(Denne posten tok ein del tid å skrive, så del meg vidare om du likte den.)

Ha ein fin dag vidare. :)

Café de la Mairie. Full of people.

Den gode samtalen går aldri av moten. :) Foto: Eric Parker lisensiert under Creative Commons CC-BY-NC.

How reading-understanding, information searching and critical reflection should be core curriculum

I discovered this short documentary today on how future learning should be put together. A lot of interesting thoughts. It’s time we had a learning revolution.

A youtuber wondered if someone could transcribe a portion of the video to English because she wanted to translate it to Arabic. Sure thing. :)

Transcription of 6:15 – 9:29

One of the principles of adult learning is that you should learn something when you have a reason to learn it.

Computer: “to begin connect us together”

We think that there’s a blurry line between play and learning and that there should be an even blurrier line between those two things.

When an learning experience is playful and exploration oriented it puts peoples’ minds into a relaxed state where learning can happen, actually, the easiest.

I think the future of learning is to actually add a new dimension to learning. A new dimension of collaboration.

Collaborative classroom is a place where people can share ideas that they may not have felt comfortable sharing in class.

There is always some kids that they’re shy or they don’t want to raise their hand in class and when you’re told to it at home you can actually see their opinions and you get to know them as a person better.

Scientists recently told the world that Pluto is not a planet anymore but it’s gonna take literally a decade to remove that fact from the United States’ science text books. With Connexions because anyone is able to improve on the materials and keep things up to date we can make that change in ten minutes rather than ten years.

We hope that what we’re doing. Is going to create a far more diverse group of University students. Because they will come to the University with just so much more self-directed knowledge. So much more passion and information about what they want to do. That’s the future.

Everyone in the education space, you know, is like, “does it work? Prove it,” you know. This that and the other. And they wanted you to go and prove it before you even put it out there.

Why would schools be so rigid if they didn’t need to be rigid? But when did they need to be rigid? If we look at history the answer stares at us. Education as we know it came from war.

I don’t know if it’s purely an industrial age type of thing, if it’s an Victorian era, the educated learned to supress, the suppression of natural insticts is part of becoming part of society.

The Victorians. The amazing Victorians produced an education system which would make us photo-copies of each other.

Being quiet and being submissive. I think that’s frankly the only thing that’s taught right now. It’s how do you be submissive. How do you sit patiently and be disengaged for an hour and take it.

How do you motivate a kid? How do you keep a kid engaged? How do you keep them interested? That is all psychology. When the gamers went and they created the best video games that ever existed, they didn’t sit down and say, “hey, you know, what is the cognitive science behind all of this?” They didn’t do that. They just did it. They created it. And now all the cognitive scientists are coming back and saying, “what did you do? Because that’s actually one of the most motivating engaging media we’ve ever seen.” And the video game programmers all said, “I just created something that I would want to play.”

Radio: Kan ein ta seg råd til kultur- og humaniorafag i framtiden? Ja, det trur eg.

Satt på nettradioen. Lagde te. Og kom midt inn i ein interessant debatt på Verdibørsen, som dreiet seg rundt spørsmålet “Kan ein ta seg råd til kultur- og humaniorafag i framtiden?”

Link til klippet. Debatt starter rundt 21:00.

Fin debatt, den fekk meg til å tenkje på eit innlegg eg las forrige semester.

“Det kan virke som om humanistiske studier ikke passer inn i et samfunn som ser ut til å utvikle seg i stadig mer instrumentalistisk retning. Alt som ikke fører til en kortsiktig fortjeneste, må begrunnes. Alt måles i penger. Ved universitet og høgskoler nedlegges studier i fremmedspråk og andre kulturfag fordi de ikke er lønnsomme. Lønnsomhetsprinsippet ser ut til å være samfunnets sterkeste prinsipp. Det hjelper imidlertid ikke å ha penger hvis vi ikke opplever livet som meningsfylt. Det er et tankekors at vi i verdens rikeste land ikke investerer i nettopp studiet av mennesket som skapende og tenkende vesen.” ~ Lars Harald Maagerø: Kronikk i Studvest.

Eg trur humaniora står ganske støtt til tross for at visse samfunnskrefter kan sjå ut til å ville denne vitenskapen til livs. Kritisk refleksjon trengs. Me trenger refleksjonen rundt kva for ein samfunnskultur me ynskjer å ha i Norge. Uten kulturforståelse eller ein vettug kulturproduksjon vil Norge bli ein kjip plass å vere.