App idea: Open file on tablet from computer remotely

(Merely jotting down an idea here.)

Problem scenario: “Fred” is sitting and writing on his thesis. On his computer lie over a hundred of pdf’s. Searching and finding the right pdf is easy from the comfort of a computer but more of a chore when typing on a tablet.

Solution scenario: After writing for a while and finding himself in need of searching through a paper Fred decides that he wants to use his tablet for this. Fred is a fast typer and finds the relevant pdf file easily which he then right-clicks and selects ‘open on tablet.’ His tablet lying on his desk comes to life revealing his pdf fully opened and ready to be read.

I think someone must have thought of this. Some work seems to have been done on this through the web intents initiative as well as the open intents initiative. However, I couldn’t easily find a working example.

Anyhow. Back to writing.

Advertisements

Masterliv: Har Facebook devaluert ordet ven?

Greek portal


Kan kanskje driste meg til å sei at forelesningsdiskusjonen blei litt sokratisk? :)
CC-attibution: Phil Hollman (flikr.com)

I går hadde eg sjansen til å vere forelesar i faget interaksjonsdesign i samarbeid med Regine. Me kjørte to kjappe introduksjonar i henholdsvis kognitive aspekter og sosial interaksjon. Deretter gjekk me raskt over i å dele dei om lag tjue oppmøtte inn i grupper der dei fekk diskutere seg imellom, før me så tok gruppene sine synspunkt opp i plenum. Det blei nokre flotte meiningsutvekslingar der nokre synspunkt eller tankar gjorde seg gjeldande:

  • Me starta med å snakka om distraksjonar i kvardagen, der gruppene klarte å liste mange kjelder til distraksjon. Med slik innsikt i kva som distraerer oss kvifor let me oss herja slik med? Nyare forsking viser til at me tunge multi-taskerar ikkje multi-tasker fordi dei er særleg flinke til å halde fleire baller i lufta, men at det derimot heng meir saman med at dei er hekta på distraksjon og ute av stand til å stengje denne inputen ute (kjelde:forsking.no).
  • Vidare ikring temaet distraksjon så var det noken som forklarte at, “eg som regel blir distraert av mykje rundt meg, viss ikkje det er snakk om at arbeidet er så engasjerande at det i seg sjølv blir ein distraksjon.” Eit veldig interessant synspunkt i frå salen må eg sei, som får meg til å tenkje på potensialet i spill og spillmekanikk for forbetring av arbeidsplassen. “Dette handler om flow det du nemner der,” tenkte eg (og sa i frå om). :)
  • “Har Facebook tømt omgrepet “venn” for meining?” Dette er eit interessant spørsmål for ein kan stille seg spørsmålet om kva skilnaden er mellom ein ven-ven og ein facebook-ven. For meg er vener folk eg stoler på, gode vener er folk eg kan sittje på kafé med (når eg har tid) og endeleg så har ein Facebook vener som ofte er meir bekjente.
  • Dersom eit interaktivt produkt som Facebook tilsynelatande kan devaluere omgrepet venn, så burde ein også kunne lage interaktive løysingar i stand til å forsterke det vennskap og ordet i seg sjølv. Til dette formålet nevnte eg applikasjonen Path, som frå starten av hadde ei begrensning på 50 vener og seinare har dei auka dette om lag hundre trur eg. Med dette er me ved kjernen i interaksjons design, nettopp det å kunne forme samhandlinga mellom brukerar. Kva om Facebook ikkje hadde hatt ein like-knapp, inkluderte ein not-like-knapp, nytta fyljar i staden for ven eller sat ein begrensning på 50 vener?
  • Spøkefulle tunger skal ha det til at interaksjonsdesign for det meste koker ned til “touchy feely,” men det har faktisk mykje å sei for dei liva me lev og det samfunnet me er på veg mot. Everything is amazing and nobody is happy.

Dett var dett. :)

Class discussion of novel artifacts: Nekomimi – Pure possibilities

Some weeks ago we had a number of presentations in class, of artifacts we felt displayed aspects of novel interaction. My chosen artifact was Nekomimi (neurowear.com).

Basically it’s a headpiece that only senses if you’re concentrating or not, in other words measures the amount of electrical activity in your brain. Nothing too fancy, meaning we’re definitely some way from reading distinct thoughts. And still, this does mean we are aldready at a point where we can determine whether or not someone is focusing (on their school work for instance). Imagine a teacher using this in class to see which students are dozing off. Furthermore the Nekomimi might be a boon for kids with ADHD, as a means to train themselves in being calm and more in control of their minds. Maybe it could be combined with traditional Mindfullness, leading to friendly competitions in being calm and in control of their cat ears (mind).

Mindfulness practice, inherited from the Buddhist tradition, is increasingly being employed in Western psychology to alleviate a variety of mental and physical conditions, including obsessive-compulsive disorder, anxiety, and in the prevention of relapse in depression and drug addiction (Wikipedia-Mindfullness).

There were thirteen artifacts presented in all, and I’d like to feature them all in this post.  However the library I’m at is nearing its closing time,  so stay tuned for my next update! I’ll finish this rant with a question. My teacher wondered if this device might pose some privacy issues, what do you think?